2.8.2017

Hei,

i dag er My Home 9 år. Tiden går fort.
Det var 10 barn som var med fra starten. 10 foreldreløse barn med hver sin bakgrunn. Alle var valgt ut av Petal.
Det er ikke gitt at barna gledet seg til å komme inn på My Home. Mange hadde vært “kasteball” mellom ulike voksne. Og barna opplevde både å bli utnyttet, slått, og brukt til å job

be for voksne.  De opplevde mye som barn ikke skal oppleve. Nå skulle de videre til nye og ukjente voksne. De visste ikke om dette var bra eller dårlig. Om de ville møte nye voksne som skulle utnytte de.

Jeg snakket med en av jentene i dag. Margrette. Hun fortalte at hun husket den dagen hun flyttet inn. Hun fortalte at hun var redd. Men det gikk ikke lang tid før barna fant ut at dette var et godt sted. Nesten for godt til å være sant. Jeg husker godt vi ble fortalt at Wilson vekket en av de ansatte midt på natta, en av de første nettene på My Home. Han lå våken og tenkte. Han listet seg inn til lederen på barnehjemmet, og visket forsiktig “Er der sant at vi skal få mat i morgen også?” Wilson er i dag en stor og flott ungdom. Sterk som en løve. Snill, trygg, og et forbilde for andre.

Vi ringte for å gratulere de alle med dagen idag. Det var et sant kaos når over 20 barn kjempet for å snakke i telefonen, alle samtidi. Og så sang de Happy birthday.

Vi er utrolig fornøyde med alt på My Home. Og vi fikk en veldig gledelig melding i dag. Petal snakket også med Margrette i dag. Mens de snakket, fikk Margrette melding om at hun har fått plass på universitetet til høsten!
Hun hadde et håpløst utgangspunkt i livet i 2008. Så ble alt endret. Og nå skal hun inn på universitetet. Bedre “bursdagsgave” kunne vi ikke fått. Den jobben vi legger ned, den virker.  Støtten du gir, den kommer frem. Og resultatene er ikke til å beskrive.

Esther sa det fint: My Home – house of hope and happiness.

Takk for støtten!

Vennlig hilsen

Petal Anne og Leif Arild Jensen
My African Aid Organisation